Søk

ADHD

ADHD er en nevrologisk forstyrrelse som først og fremst innebærer økt uro og vansker med oppmerksomhet. ADHD definisjon av bokstavene AD (Attention Deficit) står for oppmerksomhets- og konsentrasjonssvikt HD (Hyperacitivity Disorder) står for hyperaktivitet, uro og impulshandlinger. Kjernesymptomene på ADHD er:

Konsentrasjonsproblemer

og problemer med vedvarende oppmerksomhet:
Dette kan føre til at personer med ADHD ikke fanger ikke opp muntlige beskjeder og andre signaler fra omgivelsene. De kan ha vansker med å bearbeide informasjon og kan derfor få problemer med å følge instruksjoner, gjennomføre oppgaver og organisere egne aktiviteter. For andre kan det virke som om de ikke hører etter. De unngår eller misliker gjerne oppgaver som krever vedvarende oppmerksomhet. De skifter ofte fra en aktivitet til en annen, uten å gjøre noe ferdig. De er lette å distrahere, glemsomme og mister lett ting.

Hyperaktivitet

Barn og unge med ADHD har ofte mye uro i hender og føtter. På skolen kan f. eks. barnet forlate plassen sin i timen og løpe omkring. Andre kjennetegn er støyende lek, overdreven kroppslig aktivitet og at de prater mye uten å tilpasse seg den situasjonen de er i. Ungdom og voksne har ikke det samme, høye aktivitetsnivået, men er ofte rastløse.

Impulsivitet

Dette innebærer at de handler før de har tenkt seg om. Det fører gjerne til at de svarer før et spørsmål er avsluttet, klarer ikke vente på tur, avbryter.
Diagnosen er resultatet av en helhetsvurdering og stilles bare hvis vanskene er så store at de skaper problemer for personens evne til å fungere i flere livssituasjoner, som for eksempel både på skolen og hjemme. Noen av problemene må ha startet før fylte sju år, og de må ha vart i minst seks måneder. En deler ADHD i tre undergrupper, avhengig av typen symptomer. Diagnosen stilles vanligvis hos spesialist.
Du kan lese mer om diagnosekravene i Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD, Sosial- og helsedirektoratet 2005, se referanselisten.

Behandling

Det tar i gjennomsnitt fire år fra ADHD oppdages til diagnosen stilles, viser en SINTEF-rapport fra 2004. I Norge har det vært mangel på kapasitet og samordning når det gjelder helsetilbudet til denne gruppen. Økningen i salget av legemidler tyder på at flere nå får diagnose og behandling. Ref SINTEF 2004.
Behandlingen av ADHD bør være bredt anlagt. I tillegg til legemidler, skal barna få tilbud om hjelpetiltak og pedagogisk tilrettelegging i skolen. Foreldre har også stort behov for veiledning og støtte.
Atferdsrettet behandling
Foreldretreningsprogrammer og tiltak på skolen kan gjøre det lettere å leve med ADHD. Styrket skole-hjem-samarbeid  har også hatt god virkning, for eksempel at det gis positive tilbakemeldinger når det går bra. Atferdsrettede treningsprogrammer kan redusere symptomene, særlig hos førskolebarn. Eksempler på foreldretreningsprogrammer er Parent management Training - Oregonmodellen, PALS og De utrolige årene (se lenker).

Eksterne lenker

Kontakt

TrygghetsNett                            e-post: post@trygghetsnett.no                            telefon: 95 98 57 77