Søk

Afasi

Afasi er en språkforstyrrelse som følge av sykdom eller skade i hjernen. Afasi innebærer som regel vansker med både å bruke og å oppfatte språk, og vansker med å lese og skrive.

Hjerneslag er den hyppigste årsaken til afasi, men også hodeskader, hjernesvulster og andre sykdommer som blant annet demens kan føre til afasi. Graden av afasi varierer, fra ganske lette vansker som bedres raskt, til sterkt nedsatt språkfunksjon, som innebærer store vansker med å forstå tale, snakke, lese og skrive.

Symptomer på afasi varierer, avhengig av skadens lokalisasjon og omfang.

En del av dem som har afasi har lett for å forstå hva andre sier, men strever selv med å få frem ordene. Noen snakker i telegramstil.

Andre snakker lett og uanstrengt, men med få innholdsord og gjerne gale eller forvanskete ord slik at det kan være vanskelig å følge med i hva de mener. De begynner gjerne på setninger uten å fullføre dem. De finner ikke det riktige ordet, men finner kanskje ord som er i familie med det de skal bruke. Personer med denne type afasi har vansker med å forstå det andre sier, og merker ofte ikke at de snakker feil.

Mange som får afasi forveksler ja og nei, spesielt den første tiden.

Det er viktig å huske på at afasi arter seg forskjellig fra person til person.

Lesing og skriving er vanskelig for de fleste mennesker med afasi. Noen kan gjenkjenne og få mening i ord selv om de ikke kan lese dem høyt. Mange har vansker med å lese lengre setninger og å få mening i en tekst. Skriving er vanskelig for de fleste.

Kan personer med afasi huske og tenke?

Afasi er en skade på evnen til å kommunisere ved hjelp av ord. Kunnskaper, erfaringer og begreper er bevart; det er veiene inn og ut som er mer eller mindre blokkerte.

Afasi kan i grove trekk deles inn i fire hovedtyper avhengig av taleflyt, evne til auditiv forståelse og evne til å gjenta det som blir sagt (ettersiing):

Skade i fremre språkområde

Brocas afasi (motorisk afasi, ekspressiv afasi). Talen er langsom, med dårlig flyt. Den afasirammede strever med å få frem ord, bruker ofte telegramstil og trenger tid til å uttale (artikulere) ordene. Han har en godt bevart språkforståelse. Redusert lese- og skriveferdighet.

Skade i bakre språkområde

Wernickes afasi (sensorisk afasi, impressiv afasi). Talen er lett og flytende, men det er lite innhold, med mye bruk av "nonsens ord". Den afasirammede har vansker med å benevne, han lager nye ord (neologismer). Han har ofte lyd- og ordforvekslinger. Evnen til å forstå tale er nedsatt og en samtale får ofte preg av "God-dag-mann-økseskaft". Lese-og skriveferdigheter er ofte nedsatt.

Skade som omfatter begge språkområdene

Global afasi (total afasi). Den afasirammede har store vansker både med å få uttrykt seg og med selv å forstå. Strever, kan bare si enkelte, ofte meningsløse ord. Tendens til å gjenta de samme ordene hele tiden (perseverasjon). Kan som oftest gi uttrykk for "ja" og "nei", men bytter ofte om på dem. Lese-og skriveferdigheten er betydelig redusert eller helt ødelagt. Mange har en godt bevart situasjonsforståelse.

Skade i utkanten av språkområdene

Anomisk afasi (ordletingsafasi). Pasienten har som regel ganske bra taleflyt, men leter etter ordene. God språkforståelse. Synes det er vanskelig å gi presise muntlige uttrykk for tanker og meninger. Bruker omstendelige forklaringer eller omskrivninger fordi han mangler de viktigste ordene, går "som katten rundt grøten".

Gode  åd til kommunikasjon med en person med afasi:

  • Sett av mer tid enn du pleier å gjøre til "en som snakker".
  • Henvend deg i størst mulig grad direkte til den det gjelder.
  • Den afasirammede kan ikke snakke med flere samtidig.
  • Unngå bakgrunnsstøy.
  • Pass på at den afasirammende kan "lese" ansiktet ditt.
  • Ikke snakk fort og unngå lange setninger.
  • Det er som regel unødvendig å heve stemmen.
  • Snakk enkelt, men ikke barnslig, med normalt tonefall.
  • Prøv å formulere spørsmål slik at de kan besvares med "Ja" eller "Nei".
  • Ekspl. Skal du ha svart kaffe? Ikke spør om to ting samtidig, ekspl. skal du ha fløte i kaffen eller svart kaffe?
  • Ikke skift tema stadig vekk, vær situasjonsrelatert.
  • Prøv å bruke kroppsspråket bevisst.
  • Prøv å bruke humor bevisst.
  • Ikke lat som om du forstår.

 

 

Eksterne lenker

Kontakt

TrygghetsNett                            e-post: post@trygghetsnett.no                            telefon: 95 98 57 77