Søk

Du er her:

En dements hverdag

Endringer i adferden skjer med en som har demens. Nedenfor kan du lese om noen av endringene som kan finnne sted.

Bilkjøring

Demenssykdommen vil mer og mer begrense personens evner til å konsentrere seg. Det vil bli vanskelig å holde oppmerksomheten i forhold til å gjennomføre bestemte handlinger. I særlig grad vil svikten tydeliggjøres når konsentrasjonen skal fokuseres på flere ting samtidig som f. eks bilkjøring. Det kan være farlig for en person med demens å kjøre bil. Det er legen som avgjør dette ut fra tester. Det er også legen som inndrar sertifikatet. Hvis fastlegen ikke inndrar sertifikatet og den pårørende er av en annen oppfatning, kan helsetilsynet i fylket ditt kontaktes. www.helsetilsynet.no

Alkohol og sigaretter

Det er ingen problemer med at personer med demens inntar små mengder med alkohol dersom de ikke tar medisiner som tilsier avholdenhet.
Røyking innebærer en større risiko på grunn av brannfaren og den skadelige virkningen på helsen.
Det er tryggere at de røyker under tilsyn hvis det er mulig.
Brannhemmende forkle er å få kjøpt i stoffbutikker.

Søvn

Personen med demens kan være rastløs om natten og forstyrre familien. Dette er en av de mest slitsomme situasjoner for pårørende.
Nok søvn er viktig for å mestre å ha overskudd til dagen.
Forslag:

  • Passe på at personer med demens ikke sover for mye på dagtid
  • Gå lange turer og prøv på mer fysisk aktivitet på dagtid
  • Sørg for at personer med demens ligger godt og behagelig når han/hun skal sove
  • Det finnes tekniske hjelpemidler som kan være til hjelp, eller den pårørende kan få hjelp av hjemmesykepleien som kan ha tilsyn om natten

Gjentatte handlinger

Personer med demens kan glemme hva de har sagt fra det ene øyeblikket til det andre. Resultatet blir gjentatte spørsmål og handlinger. Det er en utfordring ikke å bli irritert eller sint.
Forsalg:

  • Forsøk å avlede oppmerksomheten ved å foreslå noe nytt som personen med demens kan se på, lytte til musikk osv
  • Skriv svarene på de mest stilte spørsmålene
  • Bruk en beroligende varm tone, gi gjerne en klem dersom personen liker dette

Alarmerende oppførsel

Personen med demens blir veldig avhengig av deg som pårørende og kan følge etter deg overalt. Det kan være frustrerende og vanskelig å håndtere, og kan ødelegge ditt privatliv. Årsaken til at personer med demens oppfører seg slik er fordi han/ hun føler seg usikker og er redd for at du skal forlate han/ henne og ikke komme tilbake.
Forslag:

  • Tilrettelegg noe som kan avlede personen med demens mens du forlater rommet
  • Se på mulighet om noen kan være hjemme hos personen med demens mens du skal ut en tur
  • Frivillighetssentralen i kommunen din kan være behjelpelig med personell

Beskyldinger om å stjele

Personer med demens glemmer ofte hvor de legger tingene sine. I noen tilfeller vil du og andre bli beskyldt for å ha fjernet eller stjålet dem.
Denne oppførselen henger sammen med personens usikkerhet som skyldes følelsen av å ha mistet kontrollen og hukommelsen.
Forslag:

  • Legg merke til om personen med demens gjemmer sine ting på bestemte steder
  • Oppbevar ekstra sett med nøkler. Bor du ikke sammen med personen med demens, kan du alliere deg med en nabo du stoler på som får nøkkel og kan hjelpe til å finne tingene, særlig dersom de legges på samme sted
  • Kontroller papirkurven før den tømmes
  • Svar vennlig på beskyldningene istedenfor å forsvare deg, avled
  • Gi personen med demens rett i at ting er forsvunnet og hjelp til med å finne dem

Vrangforestillinger

Det hender at personer med demens har vrangforestillinger og hallusinasjoner. En vrangforestilling er en feil oppfatning av virkeligheten f.eks. kan en person med demens tro at den pårørende er utro eller vil dem vondt.
Vrangforestillinger er veldig virkelig for den som opplever det, og kan gi angst og medføre spesiell atferd.
Dersom personer med demens er hallusinert kan han/hun høre eller se ting som ikke finnes der, f.eks. mennesker som titter inn vinduer, mennesker som befinner seg i stuen osv.
Forslag:

  • Unngå å diskutere om det stemmer eller ikke
  • Prøv å trøste dersom personen med demens blir redd. Det virker beroligende når du snakker med rolig stemme og hold gjerne i hånden
  • Prøv og avled oppmerksomheten til noe som faktisk befinner seg i rommet
  • Ta dette opp med din fastlege, det er medisiner som personer med demens får som kan være årsaken til vrangforestillingene 

Rastløshet

Noen personer med demens blir rastløse og vandrer omkring. Vanskelig for å finne ro. Dette kan gi stor bekymring for den pårørende. Personer med demens kan vandre omkring i hjemmet eller forlater huset og gå omkring i nabolaget. Han/hun finner ikke veien tilbake. Noen går kanskje ut midt på natten bare i nattøy.
Forslag:

  • Sørg for at personen med demens har en eller annen form for identifikasjon på seg, lapp i veske eller armbånd eller GPS
  • Sørg for at boligen er sikret slik at personen med demens ikke kan forlate huset uten at du merker dette. Her er det elektroniske hjelpemidler å få. Kontakt ergoterapeuten i din kommune eller be fastlegen å søke NAV trygd om slike hjelpemidler
  • Når personer med demens er funnet, prøv å unngå å vise sinne. Snakk rolig, vær imøtekommende og vis varme. Dette krever stor tålmodighet.

Vold og aggressivitet

Noen ganger kan personer med demens bli sint, aggressiv eller voldelig. Grunnene til dette kan være mange, f.eks. kan det ligge angst og depresjon bak irritabilitet og sinne eller en følelse av å ha mistet kontrollen over hva som skjer, eller en følelse av å miste evnen til å utrykke negative følelser på en kontrollert måte ller til å forstå andres handlinger og væremåte. Denne atferden er noe av det vanskeligste å forholde seg til for pårørende.
Forslag:

  • Forhold deg rolig, unngå å vise frykt eller panikk
  • Forsøk å avlede oppmerksomheten til en rolig aktivitet
  • Giv personen med demens mer plass
  • Prøv å finne ut av årsaken til denne reaksjonen slik at den kan unngåes
  • Dersom personen med demens blir voldelig, bør du søke hjelp. Søk støtte hos en du stoler på eller hjemmesykepleien. Snakk med legen om hvordan du kan få hjelp

Depresjon og angst

Personer med demens kan bli deprimert, trekke seg inn i seg selv og være lei seg. Personer med demens beveger seg langsomt og tenker sent.
Forslag:

  • Snakk med fastlegen som kan hjelpe eller henvise til en psykolog, psykiatrisk sykepleier eller rådgiver
  • Vær omsorgsfull og støtt personen med demens i det daglige
  • Ikke forvent at depresjonen går fort over

Seksuelle forhold

Demenssykdommer påvirker ikke generelt seksuelle forhold, men holdningen til personer med demens kan endre seg. Dere kan begge ha glede av en klem og litt nærhet og det vil vise seg om personer med demens har lyst til å gå videre.
Det er klokt å være tålmodig, personer med demens reagerer kanskje ikke som før, kanskje er seksuallysten borte.
For noen par fortsetter det seksuelle samværet som en tilfredsstillende del av forholdet.
Det motsatte kan også forekomme. Personer med demens kan kreve overdrevet seksuelt samvær slik at du føler det ubehagelig. Kanskje du blir nødt til å sove i eget rom selv om det gir deg skyldfølelse.
Forslag:

  • Søk hjelp hos andre pårørende eller fagpersoner som du har tillit til.
  • Vær ikke redd for å ta dette opp med din fastlege. De er utdannet til å forstå problemene og hjelpe deg med å løse dem eller leve med dem.

Upassende seksuell oppførsel

Personer med demens kan noen ganger oppføre seg upassende på offentlige steder. De kan kle av seg alle sine klær og berøre sine kjønnsdeler eller berøre andre på en upassende måte. De kan i tillegg ha et ufint språk om dette temaet.

Forslag:

  • Unngå så godt du kan å overreagere på den upassende oppførselen, husk at det er et utfall av sykdommen
  • Forsøk å avlede oppmerksomheten til noe annet
  • Dersom personen begynner å ta av seg klærne så prøv forsiktig å snakke han/ henne fra det. Led oppmerksomheten over på noe annet

Kontakt

TrygghetsNett                            e-post: post@trygghetsnett.no                            telefon: 95 98 57 77