Søk

Epilepsi

Epilepsi er ikke en sykdom, men symptom på forskjellige tilstander som har det til felles at de leder til en anfallsvis funksjonsforstyrrelse i hjernen. Årsaken til epilepsien varierer fra person til person, og kan være nær sagt alle former for sykdom eller skade av hjernen. I over halvparten av tilfellene klarer en imidlertid ikke å påvise noen sikker årsak. Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen. Denne skyldes en plutselig og ukontrollert forstyrrelse av hjernebarkens elektriske aktivitet. Alle mennesker kan i prinsippet få et epileptisk anfall under spesielle påkjenninger eller ved visse sykdommer. Personer med epilepsi har en lavere anfallsterskel enn andre, og har derfor tendens til gjentatte anfall.

Epileptiske anfall deles grovt i to hovedgrupper, kalt generaliserte og fokale (partielle), avhengig av hvor i hjernen anfallet starter. Et anfall som ser ut til å starte over hele hjernen samtidig kalles generalisert, men et anfall som starter i ett bestemt område kalles fokalt.

Generaliserte toniske-kloniske anfall (GTK)
GTK-anfallene, også gjerne kalt krampeanfall, er de anfallene som folk flest forbinder med epilepsi. Denne typen anfall består av to faser. I den første fasen (den toniske fasen) vil personen miste bevisstheten, og få en tilstivning i kroppen. I denne forbindelse presses luften ut av lungene, som ofte gjør at man lager en skrikelyd. Man slutter å puste, og vil derfor ofte bli blålig i ansiktet og rundt leppene. Man vil også falle, men dette fører sjelden til alvorlige skader. Etter 10-20 sekunder går anfallet over i den kloniske fasen. Det er her man ser de rykkvise bevegelsene som er så klart assosiert med epilepsi. Pusten gjenopprettes, og man går fra å være blå i ansiktet til å bli rødlig. Musklene spennes og slapper av i takt, og som oftest vil bevegelsene på høyre og venstre side av kroppen være symmetriske. Urin- eller avføringsavgang kan skje. Etter et krampeanfall vil personen som oftest være helt utslitt, og ha behov for ro og hvile. Omtrent en tredjedel av mennesker med epilepsi har GTK-anfall.

Absenser
Dette er kortvarige episoder med bevissthetstap der pasienten plutselig stopper med det han holder på med og ikke svarer på tiltale. Noen ganger kan det i tillegg til fraværenheten ses øyerulling opp under pannebrasken, eller rykninger i ansiktet. Absensene varer bare noen få sekunder og kan opptre mange ganger daglig. Absenser forekommer oftest hos barn, og kan være vanskelig å oppdage. Dette gjør at de kan gi store konsekvenser for læring i skolesituasjonen. Denne typen anfall har imidlertid svært god prognose når den diagnostiseres.

Myoklonier
Denne anfallsformen arter seg som kortvarige rykninger av et par sekunders varighet, oftest i armene og skuldrene. Disse anfallene er i hovedsak assosiert med ungdomstiden, og forekommer særlig om morgenen.

Atoniske anfall
Dette er en anfallstype hvor man mister all muskelkraft i kroppen, og plutselig faller sammen. Personer som har denne typen anfall er ofte særlig utsatt for skader ved fall.

Fokale anfall

Fokale anfall uten nedsatt bevissthet eller responstid
Disse anfallene varierer svært i utforming avhengig av hvilket område i hjernen de springer ut fra. Anfallene kan f.eks. arte seg som rykning i en hånd, rar følelse i benet, underlig smak, lukt eller sug i magen. Enkelte har også psykiske symptomer som angst, latter eller hallisunasjoner. Felles for denne anfallstypen er at bevisstheten hele tiden er bevart. Anfallet varer sjelden mer enn noen få minutter, og går nesten alltid over av seg selv.

Fokale anfall med nedsatt bevissthet og responstid
Som navnet tilsier er bevisstheten ved denne typen anfall alltid nedsatt. For de fleste vil dette bety at de ikke husker noe fra anfallet i ettertid, andre igjen kan huske bruddstykker. Man faller sjelden eller aldri ved denne typen anfall, men vil ofte vise automatismer, som er aktiviteter uten viljestyring. Eksempler på automatismer kan være grimaser, tygging og smatting, plukking på tøy, eller at man går eller løper uten mål og mening. Etter anfallet er personen oftest forvirret, og går gjennom en reorienteringsfase.

Fokale anfall som generaliseres
Fokale anfall kan noen ganger spre seg til hele hjernen, og dermed utvikle seg til å bli et generalisert anfall. Som oftest vil det da bli et GTK-anfall, men fokale anfall kan også utvikles til toniske eller kloniske anfall.

Status epilepticus
En sjelden gang ser man at et epileptisk anfall ikke vil stoppe, eller starter opp igjen rett etter at det foregående er avsluttet. Denne tilstanden kalles status epilepticus. Dette er en alvorlig tilstand som krever øyeblikkelig sykehusinnlegelse. Risikoen for status epilepticus er hovedårsaken til at man alltid skal ta tiden når man bevitner et epileptisk anfall.

Behandling
Behandling av epilepsi kan deles i tre punkter;

  1. Anfallsforebyggende tiltak
    I mange tilfeller kan opptreden av epileptiske anfall tilbakeføres til spesielle anfallsutløsende forhold som f.eks. søvnmangel, lite mat, stort alkoholforbruk eller psykisk stress. Det er viktig at hver pasient nøye ser om det kan være forhold av betydning for anfallsutløsning nettopp hos ham i det dette kan gi mulighet til anfallsforebygging uten bruk av medisiner.
  2. Medikamentell behandling
    Valg av medikament vil avhenge av pasientens anfallstype. Ikke sjelden kan det være nødvendig å prøve seg frem over noe tid for å finne det preparatet som har best virkning. Det opptrer meget sjelden alvorlige bivirkninger ved bruk av antiepileptika, og medisinene er ikke vanedannende. Blant de bivirkninger som kan sees er tretthet, allergiske reaksjoner, hudutslett, vektøkning, endret hårvekst og fortykket tannkjøtt. Dette går vanligvis tilbake når en skifter medikament. Epilepsimedisin må tas regelmessig og over flere år. Først etter 3-5 år uten anfall kan en vurdere å slutte med medisinene. Her er det imidlertid nødvendig med en individuell vurdering.
  3. Kirurgisk behandling
    For en liten gruppe pasienter kan det være aktuelt å fjerne det anfallsgivende området kirurgisk.

Førstehjelp ved krampeanfall

  • Vær rolig. Anfallet gir ikke smerter og går oftest over av seg selv i løpet av 2-3 minutter.
  • Sørg for at vedkommende ligger mest mulig bekvemt, samtidig som du beskytter hodet mot støt.
  • Stikk ikke noe mellom tennene - det kan gi tannskader, gi heller ikke drikke.
  • Forsøk ikke å stanse krampene eller "gjenopplive" vedkommende. La vedkommende være i fred til anfallet har gått over av seg selv. Når krampene har gitt seg, er det viktig å sørge for frie luftveier.
  • Legehjelp eller sykehusinnleggelse er bare nødvendig hvis vedkommende er skadet eller anfallet er langvarig - eller hvis det kommer flere anfall i serie uten oppvåkning mellom anfallene.

Merket med det tente lys er et kjennetegn på at en person har EPILEPSI og kan resikere å få et epileptisk anfall.

Kan man leve normalt med Epilepsi?
Prognosen vil avhenge av årsaken til epilepsien. Barn med abscencer har en god prognose og opptil 80% oppnår anfallsfrihet. For GTK anfall regner at 60% kan gjøres anfallsfrie ved enkel mediskasjon og blant pasienter med KPA uten påvisbare forandringer i hjernen blir ca 1/3 anfallsfrie, 1/3 blir betydlig bedre mens 1/3 fortsetter å ha endel anfall. Selv om endel personer med epilepsi ikke blir helt anfallsfrie, klarer de fleste seg bra, kan ta vanlig utdannelse og delta i arbeidslivet på linje med alle andre.

Les mer her: http://www.epilepsi.no/