Søk

Du er her:

Frontotemporallaps

Frontotemporallaps demens kalles også pannelappsdemens.

Forekomst

Pannelappsdemens utgjør ca 10-12 % av alle demenssykdommene. Om sykdommen er arvelig er usikkert. Pannelappdemens debuterer forholdsvis tidlig, ofte før fylte 65 år, men gjennomsnittsalderen er helt nede i 56 år.

Hva skjer i og med hjernen?

Ved pannelappdemens er tapet av hjerneceller så stort at selve hjernebarken skrumper. Skadene sitter ofte i både panne-og tinningslappen(herav navnet frontal - og temprallappene)

Ca 50% av hjernen utgjør pannelappene. Vår hjernebark har seks lag, og ved en pannelappdemens kan en se degenerasjon på de tre ytterste lagene.

Symptomene ved frontotemporaldemens er de samme uansett årsaken til skadene i panne og isselappene, og om det foreligger degenerative sykdommer eller skader. I symptombildet kalles det frontale syndrom.

Ved demens av Alzheimers type kan frontallappene noen ganger være betydelig skadet, og disse pasientene vil klinisk kunne framby symptomer som ved det frontale syndrom. Tidligere ble frontallapsdemens ofte forvekslet med tidlig stadium av Alzheimer sykdom.

Symptomer på det frontale syndrom

  • Initiativløshet og tilbaketrekning
  • Sykdommen utvikler seg langsomt
  • Tidlig i stadiumet kan en voldsom pratsomhet forekomme
  • Store personlighetsforandringer
  • Bortfall av hemninger
  • Svikt i evnen til problemløsing
  • Motorisk språkutfall

Det som først og fremst karakteriserer pasienter med frontotemporallapsdemens er endring av atferd. I starten av sykdommen, ofte lenge før man observerer de kognitive endringene, sees endringer av atferd.
Typisk er interesseløshet, tap av hemninger, angst, rastløshet og endrede spise og drikkevaner.
Pasientene kan utvikle det vi kaller hyperoralitet (uhemmet spising og drikking)
Det er ikke uvanlig at pasientene helt i starten av sykdommen bare har disse symptomene.
Noen ganger domineres pasientens atferd av interesseløshet og pasienten kan virke depressiv.
Andre ganger er den uhemmede sosiale atferden mest fremtredende og pasienten virker selvsentrert og egenrådig.
Det er ofte den ukritiske atferden med bortfall av hemninger som fører til store problemer i sosiale sammenhenger.

I en tidlig fase av pannelappdemens kan symptomene ligne depresjon. De store personlighetsforandringene kan være til hjelp i diagnostiseringen av sykdommen.

Behandling av pasienter med frontotemporallappsdemens

Det finns ingen legemidler som kan kurere, modifisere eller lindre sykdommen. Legemidler mot depresjon har vært prøvd med vekslende resultat.
Det viktigste i behandlingen er egnet miljøbehandling og det å få god informasjon om sykdommens egenart.

Kontakt

TrygghetsNett                            e-post: post@trygghetsnett.no                            telefon: 95 98 57 77