Søk

Du er her:

Hva skjer med kroppen etter et hjerneslag

Slag kan gi mange ulike symptomer, helt avhengig av hvor i hjernen skaden har oppstått, og hvor stort skadeomfanget er. Symptomene kommer ofte raskt, i løpet av sekunder, minutter eller timer. På de følgende sidene beskrives de vanligste symptomene. Men husk at en og samme person ikke får alle symptomene, og at det er store individuelle variasjoner.

Lammelser (parese, paralyse)

Parese betyr delvis lammelse. Paralyse betyr total lammelse.
Lammelser kan ramme ansiktet og føre til at munnen blir skjev. Lammelser gir ofte vanskeligheter i forhold til tygging, svelging og mimikk.
Nervebanene krysser hverandre, slik at en skade i venstre hjernehalvdel gir lammelser på høyre side og omvendt. I starten vil en lammet kroppsdel framstå som slapp, men etter en tid blir det ofte spenninger. Dette kalles en spastisk tonusøkning. Et lammet ben vil ofte stekkes ut, og en arm bøyes.  

Følsomheten

Sensibilitet eller følsomhet kan deles inn i ytre og indre opplevd kontakt med kroppen. Den ytre følelsen oppfatter berøring, trykk, temperatur og vibrasjoner. Den indre sensibiliteten registrerer stillingen til en kroppsdel (uten at en bruker synet). Både ytre og indre sensibilitet kan bli nedsatt etter et slag. Noen opplever overfølsomhet, slik at vanlig berøring kan oppleves ubehagelig eller smertefull.
Vanskeligheter med å oppfatte omgivelsene (persepsjons -forstyrrelser)  
Persepsjon er å oppfatte seg selv og omgivelsene. Oppfattelsen skjer gjennom våre fem sanser; syn, hørsel, lukt, smak og følelse. Persepsjonen kan forandres som følge av et slag. Slagpasienten kan få nedsatt evne til å tolke, bearbeide og gjenkjenne omgivelsene. De vanligste utslagene er likegyldighet, forandring i kropps- og romopplevelsen og nedstemthet.  
Avvise og overse den ene halvdelen av kroppen (neglisjere)
Personen registrerer ikke informasjon fra den slagrammende kroppshalvdelen. Ofte registreres heller ikke den ene halvparten av synsfeltet. Som regel er det venstre side som ikke registreres.  
Ved sterk avvisning reagerer personen som om venstre side ikke eksisterte. Det er alltid gunstig at personen stimuleres til å bruke den svake siden.  
Forandring i opplevelsen av kropp og omgivelser
Endring i opplevelsen av kroppen og omgivelsene gjør det vanskelig å koordinere kroppsdelene. Det er vanskelig å avgjøre stillingen til lemmene. Personen kan også få problemer med å orientere seg i velkjente miljø, samt å bestemme avstander.  

Vanskeligheter med å tolke synsinntrykk (visuell agnosi)

Agnosi gjør det vanskelig å kjenne igjen gjenstander og tolke synsinntrykkene, til tross for et fullgodt syn. Personene kan finne det vanskelig å skille en gjenstand fra bakgrunnen, og på samme måte skille ut en detalj i en større helhet. Agnosi kan på samme måte ramme hørselen.  
 Vanskeligheter med å utføre praktiske gjøremål (apraxi)
Personer med apraxi kan få problemer med å komme i gang med en handling, eller ikke klare å avslutte. Han kan utføre en handling i feil rekkefølge, for eksempel vaske seg uten å bruke vann. Personen kan også bruke feil redskap, som å kjemme seg med tannbørsten.  
Synet kan bli forstyrret
Et slag kan føre til synsforstyrrelse eller blindhet. En del personer mister halve synsfeltet (hemianopsi). Hos en del personer kan en fjerdedel av synet være bevart, mens andre kan få dobbeltsyn (dilopsi).  
Synet påvirker mestring
Bortfall av deler av synet påvirker personens evne til å mestre ulike situasjoner i dagliglivet, som forflytning, lesing, spising mm. I trafikken kan bortfall av deler av synet representere direkte livsfare både for føreren medtrafikanter og fotgjengere.  

Afasi skade i fremre del av hjernen – afasi er tap av taleevnen pga. skade i visse hjerneregioner

En person med afasi kan få problemer med å snakke, og kommunikasjon generelt. Graden av afasi er knyttet til hvor stor skaden i hjernen er, og hvor skaden er lokalisert. Ved skader i fremre del av venstre hjernehalvdel rammes ofte evnen til å få fram ord, navngi gjenstender, stave ord, gjenta ord og gestikulere.  
Afasi ved skade i bakre del av hjernen
Ved skader i bakre del av venstre hjernehalvdel har personen vanskelig for å forstå hva som sies eller hva han leser. Det er vanlig at personen har problemer med å delta i en samtale, respondere på beskjeder og forstå det som leses eller vises på TV. Begge typene afasi kan oppstå samtidig, men den ene typer kan være mer framtredende.  

Dysartri- problemer med å formulere ord

Dysartri innebærer vanskeligheter med å formulere ord. For den som er rammet kan det innebære at han ikke makter å gjøre seg forstått gjennom tale. Tungen, leppene og svelget kan ikke beveges like lett som tidligere. Stemmen kan forandres. Talen blir ofte uklar og snøvlete.
Psykiske reaksjoner
Slaget kan føre til at personens personlighet blir endret. Noen blir passive, mister evnen til å planlegge og å komme i gang med gjøremål. Atferden blir treg og automatisk, og personen kan oppleves som likeglad og apatisk. Personen kan også bli rastløs og opptre ansvarsløst.  

Psykiske reaksjoner i forhold til andre mennesker

Den slagrammede kan få redusert innlevelsesevne og vanskeligheter med å oppfatte andres følelser. Personen kan oppleves som aggressiv. En del har lett for å gråte og bli rørt. Gråten kan komme når som helst og det er vanskelig å komme ut av sinnsstemningen. Trøtthet, konsentrasjonsvansker og dårlig hukommelse kan også forekomme.  

Psykiske reaksjoner

Slaget kan føre til at personens personlighet blir endret. Noen blir passive, mister evnen til å planlegge og å komme i gang med gjøremål. Atferden blir treg og automatisk, og personen kan oppleves som likeglad og apatisk. Personen kan også bli rastløs og opptre ansvarsløst.  
Psykiske reaksjoner i forhold til andre mennesker
Den slagrammede kan få redusert innlevelsesevne og vanskeligheter med å oppfatte andres følelser. Personen kan oppleves som aggressiv. En del har lett for å gråte og bli rørt. Gråten kan komme når som helst og det er vanskelig å komme ut av sinnsstemningen. Trøtthet, konsentrasjonsvansker og dårlig hukommelse kan også forekomme.

Eksterne lenker

Kontakt

TrygghetsNett                            e-post: post@trygghetsnett.no                            telefon: 95 98 57 77