Søk

Hydrocephalus eller vannhode

Av Gunnar Oftedal, barnelege [21.09.2000 14:01]

Årsaker

Ved hydrocephalus skyldes den økede vekst av hode en øket væskemengde i hjernens naturlige hulrom.

Forekomst

Hydrocephalus utvikles hos ca. 2 av 1000 barn, og det opereres i Norge omkring 150 barn årlig.

Sykdomsmekanisme

Som regel er årsaken nedsatt drenasje av hjernevæsken som produseres i 2 av hjernens hulrom ( sideventriklene), en sjelden gang kan det være at produksjonen er øket. Det betyr at det alltid er et misforhold mellom produksjonsmengden og drenasjekapasiteten, slik at væskemengden og væsketrykket i hodet øker. Dette kan skyldes misdannelse i drenasjeveiene, som man f.eks. ser det ved ryggmargsbrokk, eller at dreneringen blir delvist tilstoppet etter en hjerneblødning eller hjernehinnebetendelse. Av og til er årsaken en tilstopping av sirkulasjonen av hjernevæsken , slik at væsken ikke når frem til drenasjeveiene. Dette skyldes vanligvis at en av de trange kanalene i hjernens hulrom blir avklemt, f.eks. av en arrdannelse eller en svulst.

Symptomer

Det første og viktigste symptomet er øket vekst av hode. Når hodeomkretsen måles vil man se at den krysser normalkurvene. Dette skjer vanligvis i de første levemåneder og nesten alltid i løpet av første leveår. Hvor rask hodeveksten er avhenger av hvor sterkt forhøyet væsketrykket er, slik at hodet kan bli for stort i løpet av noen uker, eller det kan ta flere måneder. Det hender også at barn blir født med hydrocehpalus. En uventet for stor vekst av hode kan også være normalt, og sees f.eks. hos barn av foreldre med store hoder. I slike tilfeller vil vekstkurven flate ut etterhvert, mens den ved hydrocephalus vil fortsette å stige.

Andre tegn på øket væskemengde og trykk i hode er en fyldig fontanelle uten pulsasjon og litt vide sømmer i skallen. Ofte er det økede venetegninger på hode og kombinert med dette en dårlig evne til å se oppover (solnedgangsblikk). Ved lett øket trykk er det lite å merke ved barnet, utover litt dårlig hodekontroll og litt forsinket grovmotorisk utvikling.. Dersom trykket blir høyere kan barnet virke plaget, irritabelt og skriket blir mer høyfrekvent, og det har tendens til å ligge med hode bøyd for kraftig bakover.

Hva kan du gjøre selv

Ta kontakt med helsestasjonen dersom du er bekymret for hodeveksten eller barnets trivsel.

Når søke lege?

Ved bekymring og dersom noen av de nevnte symptomer er tilstede
Hva kan legen gjøre?

Din primærlege vil ved misstanke om for sterk hodevekst vurdere om dette kan være en normalvariant, eller om det er uttrykk for øket væskemengde i hode. Dersom barnet er ubesværet og ikke har noen symptomer på øket væsketrykk er regelen at man skal vente å se det hele an. Ved kontroll en eller flere uker senere vil situasjonen vanligvis være avklaret, men det hender at man fortsatt er i tvil og vil foreta de nødvendige undersøkelser. De aktuelle undersøkelser er ultralyd og CT av hodet. Dersom disse peker i retning av øket væske og trykk i hode skal barnet henvises til nevrokirurgisk avdeling. Mange steder er rutinen at barnet først skal undersøkes ved barneavdelingen og så overflyttes til nevrokirurgisk avdeling når det er klart at operasjon er nødvendig.

Behandling og bivirkninger

Siden hovedproblemet er drenasje av væske fra hjernens hulrom er behandlingsprinsippet å lage et avløp for hjernevæsken. Dett gjøres ved å legge inn en ventil forbundet med to plastrør. Ventilen legges under hodehuden i bakhodet, det ene plastrøret stikkes inn i et av hjernens hulrom, og det andre føres under huden ned til bukhulen. På denne måten kan ekstra væske passere direkte til bukhulen og bli sugd opp av bukhinnen. Hvor mye væske som skal renne denne veien bestemmes av det trykket ventilen er justert for. Inngrepet pleier å gå greit fordi nevrokirurgene har stor erfaring og rutine med disse inngrepene. Ofte må ventilen og plastrørene skiftes etterhvert som barnet vokser til, og regelemessige kontroller er nødvendig for at komplikasjoner ikke skal oppstå. Av og til kan ventil-systemet stoppe til slik at barnet får tegn på øket trykk helt uventet, men gode kontrollrutiner kan som regel forebygge dette.

Forløp

Det er meget gode resultater av denne operasjonen. I en nylig gjennomført etterundersøkelse fra Rikshospitalet er det 10 år etter behandlingen funnet at tre av fire barn går på vanlig skole og på samme klassetrinn som jevnaldrenede. Halvparten av disse trenger støtteundervisning, ofte pga. finmotoriske problemer.

Komplikasjoner

Det dreier seg først og fremst om sviktende ventilfunksjon, slik at væsketrykket i hode plutselig stiger. Dette kan gi alvorlige symptomer og trenger rask behandling for at hjernen ikke skal bli skadet.

Hva kan du selv gjøre for å forebygge?

Det eneste du kan gjøre er å følge nevrokirurgenes råd om regelmessige kontroller for å vurdere ventilsystemets funksjon .