Søk

Du er her:

Individuell opplæringsplan (IOP)

http://www.udir.no/Regelverk/tidlig-innsats/Skole/Begreper-og-prinsipper/Individuell-opplaringsplan-IOP Trykk på pdf filen til høyre.

/Hvilke elever skal ha en individuell opplæringsplan (IOP)? I opplæringsloven kapittel 5, Spesialundervisning for barn, unge og voksne, er det slått fast at alle elever som etter vedtak har rett til spesialundervisning, skal ha en individuell opplæringsplan. Myndighet til å fatte vedtak om spesialundervisning er som oftest delegert til rektor ved den enkelte skole. Før det fattes vedtak om spesialundervisning skal det foreligge en sakkyndig vurdering av elevens særlige behov. Pedagogisk psykologisk tjeneste er som regel skoleverkets sakkyndige instans og deres vurdering er rådgivende. Vedtak om spesialundervisning er et enkeltvedtak. Ved enkeltvedtak gis det klageadgang etter forvaltningsloven. ( jfr. forvaltningsloven §§ 2, 28 ) Alle elever som etter enkeltvedtak gis rett til spesialundervisning etter § 5-1, skal ha IOP.

 

Hva skal planen inneholde?

Opplæringsloven setter krav til den individuelle opplæringsplanen (videre forkortet til IOP). Planen skal vise målene og innholdet i opplæringen, og hvordan opplæringen skal organiseres. Planen må ta utgangspunkt i den generelle delen av læreplanverket og i læreplanene for fagene den gjelder, så langt råd er. Samtidig må den ta utgangspunkt i den enkelte eleven, dennes læreforutsetninger og utviklingsmuligheter slik det fremkommer i den sakkyndige vurderingen. Planen til den enkelte elev må samordnes med klassens planer for å oppnå en størst mulig grad av inkludering sosialt og faglig.

Planen må utformes slik at den blir et funksjonelt arbeidsredskap i perioden den skal gjelde. Den bør være kort og konsis, men utfyllende nok til å kunne være et godt plandokument og arbeidsredskap for de lærerne og assistentene som arbeider med eleven. IOP skal i de fagene eller områdene hvor det er gjort vedtak om spesialundervisning, erstatte læreplanverkets fagplaner der det er gjort avvik fra disse og slik være et juridisk dokument som sikrer innholdet i elevens opplæring.

Når skal planen utarbeides?

I tråd med dagens praksis utarbeider skolen en førstegangs IOP rett etter den sakkyndige utredningen har funnet sted og før det er fattet vedtak om spesialundervisning. Utarbeidingen skal skje i samarbeid med foresatte og i samråd med PP-tjenesten. Det vises til rundskriv nr. 9/ 2002 Spesialundervisning.
”Vedtak om spesialundervisning kan fattes fortløpende gjennom skoleåret, slik at eleven og de foresatte ikke må vente unødig lenge på spesialundervisning etter at PP-tjenesten har utredet eleven.”
Denne planen danner utgangspunkt for senere IOP. Generelt utarbeides IOP ved oppstart på høsthalvåret samtidig som det utarbeides fagplaner for klassen.

Hva trengs for å utarbeide en individuell opplæringsplan?

IOP må bygge på kjennskap til eleven, elevens behov og utviklingsmuligheter både faglig og sosialt, organiseringsmuligheter og rammefaktorer i skolen.
Følgende opplysninger vil være aktuelle som grunnlagsmateriale for å utarbeide en IOP:

Beskrivelse av elevens pedagogiske nivå (status) i de fagene / områdene hvor det skal utarbeides en IOP, men også i tilgrensende fag/ områder som enten vil påvirkes av elevens vansker eller som er elevens styrke, samhandling med andre, funksjonshemminger eller andre aktuelle opplysninger knyttet til elevens skolesituasjon.

Opplysninger fra foresatte og eleven selv som har betydning for opplæringssituasjonen. Det kan eks. vis være knyttet til områder hvor eleven har særskilte behov eller særlige ressurser.
Samarbeid med foresatte og elev skal vektlegges i arbeidet med utforming av et spesialpedagogisk tilbud til en elev.

Den sakkyndig vurderingen fra PP-tjenesten skal inneholde informasjon om elevens utbytte av ordinær undervisning, lærevanskene hos eleven og andre særlige forhold som er viktig for opplæringen, realistiske opplæringsmål, om eleven kan få hjelp for vanskene innen ordinært opplæringstilbud og hvilken opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud for eleven.

Opplysninger fra andre instanser som er relevante for elevens helhetlige skolesituasjon vil kunne innhentes. Foresatte må gi tillatelse til innhenting av slik informasjon.

Pedagogiske halvårsvurderinger
Halvårsvurderingene skal være viktige indikatorer på elevens utvikling i forhold til mål i gjeldende IOP, og inneholde retningsgivende opplysninger i forhold til utarbeiding av ny IOP.

Skolens fleksibilitet gjennom ulike organiseringsmodeller må være slik at de ivaretar elevens behov for spesialpedagogisk oppfølging for en kortere eller lengre periode. Det bør tilrettelegges for oppfølging i forbindelse med eventuell opptrapping eller nedtrapping av spesialpedagogiske tiltak internt i klassen eller på klassetrinnet og mellom klassetrinn. Det kan også være aktuelt å innlede samarbeid mellom skoler og eventuelt med andre samhandlingspartnere, PPT, bydel eller andre.
Hvem utarbeider individuell opplæringsplan?
Det vil være opp til ledelsen ved den enkelte skole ved rektor å delegere arbeidet med IOP til enkeltlærere eller grupper av lærere. Kontaktlærer må stå sentralt i dette arbeidet, da eleven skal ha en klassetilhørighet og helhetlig opplæring. For å få et best mulig eierforhold til den enkelte elevs plan, bør de lærerne som arbeider i forhold til eleven og klassen eleven tilhører, være delaktige i utformingen. Slik vil de få et best mulig kjennskap til planen og planens intensjoner for å kunne ta den i bruk.
De foresatte må stå sentralt i utarbeidingen av IOP i samsvar med lovens intensjon om bredere foreldremedvirkning i skolen.  

Innhold i en individuell opplæringsplan?
 

Begrepene hovedmoment og hovedmål er brukt for å knytte utarbeidingen av IOP så nært læreplanverket og fagplanene som mulig, da det i opplæringsloven er satt fokus på at elever med IOP så langt som mulig skal følge læreplanverket. 
Langsiktig målsetting
En langsiktig målsetting vil være av mer visjonær karakter, dvs. en tenker seg overordnede, helhetlige mål for hele eller større deler av grunnskoletiden knyttet til opplæringen av eleven.
Dette målet skal vise retningen på undervisningen. Målbarheten vil ikke være i fokus på dette nivået.

Hovedmål

Den langsiktige målsettingen ” brekkes opp ” i hovedmål knyttet til de ulike områder eller fag i overensstemmelse med den sakkyndige utredningen og elevens behov. Hovedmål kan tenkes nådd i løpet av et år/ halvår eller en noe lengre periode alt etter elevens utviklingstakt. Målene må være konkrete og resultatbeskrivende.

Hovedmomenter

Hovedmomenter vil være knyttet til de ulike fag eller områder som er nevnt under hovedmålene og utdyper disse. Hovedmomentene kan være sammenlignbare med mål og delmål som det er tenkt mulig å nå i løpet av en kortere periode, f.eks. 1-3 mnd. Under et hovedmål vil det kunne være flere hovedmomenter som til sammen gjør det mulig å nå hovedmålet for perioden. Utsagnene som benyttes kan eksempelvis være: Skal ha lært å ……, eller ha nådd ……. ,  skal ha fått øving i……, i prosess mot……gjennom å ha arbeidet med…….. . Hovedmomenter kan også være spesielle metodikker/ strategier for å legge til rette for læring og måloppnåelse.
Hovedmomentene vil kunne knyttes til tema / prosjekt/ periodelesning/ kurs med fokus på enkeltfag og hentes fra ulike klassetrinn, klassens planer m.v. Hovedmomentene danner basis for hvordan hovedmålene kan nås, og vil slik være nært knyttet til innholdet i undervisningen. I denne sammenheng vil det ikke være aktuelt å detaljplanlegge aktivitetene, men ta tak i de større linjene for hva opplæringen skal inneholde. Detaljerte opplegg blir å finne i elevens arbeidsplaner.

Organisering og ressursbruk
Punktet skal beskrive hvordan undervisningen er organisert innen skolens rammebetingelser slik at eleven får et forsvarlig utbytte av opplæringen j.fr opplæringsloven § 5.1. og i samsvar med de pedagogiske målene i IOP.

Stikkord vil her være:
Bruk av årstimer (omfang)
Hvordan skal undervisningen gis? grupper/ klasse/ individuelt/ periodelesning/kurs/ to lærersystem
Hvem utfører undervisningen? faglærer/ pedagog/ spes.ped/ kontaktlærer/assistenter og andre
Hvor foregår undervisningen?

Arbeidsplaner

IOP vil måtte utfylles med arbeidsplaner med utgangspunkt i denne og eventuelt de delene av læreplanverket som eleven følger sammen med klassen slik disse er beskrevet i klassens års - eller halvårsplaner. Arbeidsplanene vil kunne ha ulik varighet, som ukes - eller månedsplaner.

Underskrift
 

Det er kontaktlærer som skriver under planen på vegne av de lærerne som har utarbeidet IOP. Dersom skolen finner det formålstjenlig kan også spesialpedagog skrive under planen i tillegg til kontaktlærer.

Når er det behov for justeringer av opplæringsplanen?
Ingen planer vil være slik at det ikke over tid er behov for justeringer av enkelte eller deler av målene. Utviklingen hos eleven vil være avgjørende for når eller om en plan må justeres før neste halvårsvurdering. Har det ikke funnet sted noen utvikling i løpet av 2-3 måneder må det vurderes om tiltaket skal fortsette. For å kunne uttale seg om og i hvilken grad en utvikling har funnet sted, vil det være behov for jevnlig dokumentasjon om elevens utvikling.
Dersom det oppstår store avvik fra forventet utvikling hos eleven, bør PPT koples inn for en vurdering av saken og foresatte informeres. Ved mindre avvik vil skolen selv foreta justeringene og informere foresatte.

Løpende vurdering og dokumentasjon av elevens utvikling vil måtte finne sted med utgangspunkt i elevens arbeidsplaner og utført arbeid. Målet for elevvurdering er lik for alle elever: å fremme utvikling og læring ut i fra den enkeltes nivå.

Veiledning til utfylling av mal for halvårsvurdering
 

Opplæringslovens § 5-5 krever at det for elever som har rett på spesialundervisning etter § 5-1, utarbeides halvårlige skriftlige oversikter over den opplæringen eleven har fått, og en vurdering av elevens utvikling. De halvårlige vurderingene skrives ved semesteravslutning i desember og juni. 
I følge loven er det kontaktlærers ansvar å utarbeide halvårsvurdering. Videre blir det i samme paragraf presisert at rektor skal sende oversikten og vurderingen til eleven eller elevens foresatte og til kommunen. Skolen oppbevarer halvårsvurderingene i elevmappen. Halvårsvurderingen bør være kort, men utfyllende nok til å gi et konkret bilde av elevens utvikling og mestringsnivå i fag/ områder hvor det er utarbeidet IOP. Likeledes vil vurderingen gi føringer for de videre satsningsområdene og andre tiltak/ justeringer som må finne sted.

Pkt 1 Oversikt over elevens opplæring
Halvårsvurderingen skal gi en oversikt over hvordan den individuelle opplæringsplanen samsvarer med den opplæringen eleven har fått.
Har det forekommet justeringer eller større forandringer av planen i løpet av perioden, skal dette komme frem og begrunnes i halvårsrapporten.
Dersom PPT eller andre instanser har vært koplet inn i forhold til elevens opplæring, skal det komme fram i halvårsrapporten under dette punktet.


Pkt 2 Vurdering av elevens utvikling
Dette punktet skal inneholde konkrete beskrivelser av elevens utvikling gjennom formuleringer knyttet til måloppnåelse for hvert enkelt av de fag eller områder som er beskrevet i IOP, elevens mestringsnivå og utviklingsprosess.
Punktet skal inneholde elevens utvikling i forhold til oppsatte mål, prosess fram mot en måloppnåelse og grad av måloppnåelse.

Ved beskrivelse av elevens utvikling i forhold til aktuelt innhold i område/ fag og hovedmomenter kan stikkord være: Eleven tar del i… , mestrer…, forholder seg til… i ferd med å …, i en prosess…
Ved beskrivelse av måloppnåelse i forhold til de ulike områder/ fag og hovedmomentene kan graden av måloppnåelse beskrives gjennom: Måloppnåelsen er ikke tilfredsstillende da…, tilfredsstillende da…, i prosess…

I begrunnelsen vil forandringer som må til for at læringsprosessen skal fortsette eller videreutvikles synliggjøres. Dersom det ikke har funnet sted noen utvikling må mål, innhold og organisering vurderes inngående. Halvårsvurderingene må bygge på dokumentasjon og løpende vurdering knyttet til elevens opplæring j.fr rettleiing K-06  ”Elevvurdering”.  

Pkt. 3 Samlet vurdering
Punktet skal legge føringer for de endringer som må finne sted i forhold til målene. Gjennom en samlet evaluering over elevens opplæring og utvikling, vil det danne seg et bilde av om målene og eventuelt metodikken er riktige for eleven.
For å danne et helhetlig bilde av elevens utvikling er det nødvendig å ha kunnskap om elevens syn på undervisningen, hvordan eleven er inkludert i det sosiale fellesskapet i klasse/ skole og hvordan eleven deltar i det sosiale samspillet elevene imellom.

Vurderingen for høsthalvåret vil sammen med IOP være grunnlagsmateriell for søknad om evt. ressurser til spesialundervisningen kommende skoleår. Vårvurderingen vil være retningsgivende for neste skoleårs IOP. Ved å legge til grunn denne vurderingen og se den i sammenheng med elevens utvikling og klassens planer, vil en kunne skape en helhetlig undervisningssituasjon for eleven.

Behovet for eventuelle endringer av spesialundervisningsbehovet må fremkomme i halvårsrapporten slik at PP-tjenesten kan koples inn i saken for en vurdering av situasjonen. Endringene kan innebære andre eller utvidede rammer for spesialundervisning eller vurderinger om eleven er kommet så langt i sin utvikling at spesialundervisningsbehovet bortfaller, og tilbudet kan gå over til å være innen skolens rammer for tilpasset opplæring (§1-2 i opplæringsloven).

Vitnemål 
 

Ved avslutning av 10. klasse og overgang til videregående opplæring vil det for elever med IOP kunne utarbeides vitnemål i disse fagene bestående av skriftlig uttalelse med utgangspunkt i siste skoleårs halvårsrapporter og IOP dersom eleven og foresatte ikke velger å ha karakter(er) i fagene. ( jf.§§3.19, 3.20 og 3.21 i forskrift til opplæringsloven)

I forskrift til opplæringsloven § 36 ”Fritak om vurdering med karakter i faga”, heter det:
” Skoleeigaren skal sørgje for at foreldre får nødvendig rettleiing om kva dette valet inneber for vurderinga av eleven”.

Det vises til Rettleiing til K-06 om elevvurdering i grunnskolen, Individuelle opplæringsplaner.

TrygghetsNett                            e-post: post@trygghetsnett.no                            telefon: 95 98 57 77