Søk

Tvangslidelse/OCD

Definisjon av OCD OCD (Obsessive Compulsive Disorder) er en lidelse med tilbakevendende tvangstanker og/eller tvangshandlinger. OCD er ikke en sinnslidelse selv om mange med lidelsen er redde og engstelige for å bli oppfattet som det av omgivelsene. OCD finnes i alle alvorlighetsgrader fra den helt milde til den svært invalidiserende tilstanden, hvor stort sett alle døgnets våkne timer er preget av tvangstanker og/eller handlinger. Personene som rammes vet at det de tenker/gjør er ”dumt”, men de bare må… Ofte har de som er rammet av OCD en stor skamfølelse og holder det mest mulig skjult for omgivelsene, derfor kalles lidelsen ofte for ”den skjulte lidelsen”. OCD rammer ofte personer som er svært pliktoppfyllende eller sensitive for angst og uro. Undersøkelser viser også at disse personene har gjennomsnittlig høyere IQ enn andre personer. De fleste som har en tvangslidelse/OCD har både tvangstanker og tvangshandlinger. Tvangstanker (obsessjoner) er gjennomgående og vedvarende tanker/tankebilder, impulser eller fantasier. Disse tankene tar overhånd og oppleves som meningsløse. De er årsaken til kraftig angst, ubehag, isolasjon og i verste fall funksjonshemming

Eksempler på tvangstanker:

  • Tenk om det begynner å brenne.
  • Tenk om det blir oversvømmelse.
  • Tenk om jeg slenger babyen min i gulvet.
  • Tenk om han som tok meg i hånden har en smittsom sykdom.
  • Tenk om det er min skyld at noen dør/blir syke.

Tvangshandlinger (kompulsjoner) utføres for å forhindre ubehag eller en fryktet hendelse. Noen har bare en følelse av at de må gjøre ting uten at de vet hvorfor. Disse utføres ofte som bestemte ritualer, i bestemte mønstre, og kan for de som er alvorlig rammet ta enormt med tid. De vanligste tvangshandlingene er vasking/smitteblokkering, sjekking/kontrollering, telle og orden-/symmetriritualer.

Typiske tvangstanker og tvangshandlinger

  • Smittefrykt, vasking og rengjøring. Overdreven opptatthet og avsky for f.eks blod, svette, urin, avføring, spytt osv. samt frykt for skitt, bakterier og/eller kjemikalier. Overdreven vasking av hender, kropp, tenner og rengjøring av huset. Smittefrykten kan være frykt for selv å bli ”smittet” av det man er redd for, eller det kan være frykt for å smitte andre og ha ”skyld” i at de f.eks blir syke. Noen har det også begge veier.
  • Sjekking og kontrollering. Sjekke at vinduer og dører virkelig er låst og at komfyren virkelig er slått av. Tvil om at noe er utført og gjort riktig fører til gjentatte kontroller. Låser gjerne opp og igjen døren flere ganger. Angst for innbrudd og at det skal være ”min feil”.
  • Bekreftelser og forsikringer. Verbal form for sjekkerituale. Samme spørsmål stilles om og om igjen, f.eks "Jeg kjørte ikke over noen med bilen nå, vel?". Tviler på sin egne tanker rundt det aktuelle svaret.
  • Orden, system og symmetri. Mange får sterke tanker om å ha en bestemt type orden rundt seg, ofte på avgrensede områder. F.eks arrangere at ting ligger symmetrisk og står på linje. Angst for at noen skal rote det til igjen.
  • Gni, berøring, tromming.  En form for magisk tankegang. Personer opplever tvangstanker om at noen kan komme til skade. De berører f.eks hjørner, nesetippen eller trommer med fingertuppene for å "unngå" at tanken blir til virkelighet.
  • Skade og død.  Eksempel: "Tenk om jeg dytter han som står ved siden av meg så han faller på togskinnene og dør." "Tenk om jeg stikker kniven i kjæresten." Dette er tanker som personen ikke har lyst til å sette ut i livet, og gjør det heller ikke. Personene som rammes av disse tankene er ofte snille og meget samvittighetsfulle.

Når får man OCD?

OCD rammer like hyppig hos begge kjønn. 15 prosent av befolkningen har problemer med tvang, mens 2-3 prosent får diagnosen tvangslidelse/OCD.
OCD bryter som oftest ut i ungdomsårene rundt puberteten eller i begynnelsen av tjueårene. Det kan også bryte ut på andre tidspunkt, f.eks ved 5 års alder eller når man er godt voksen. Hos noen kommer det ”på sekundet”, hos andre over tid og da gjerne fra tidlige barneår.

Årsak

Årsaken er ikke 100 prosent fastklart. Man kan likevel på bakgrunn av de seneste års forskning anta at OCD skyldes en kombinasjon av psykologiske og nevrobiologiske årsaker, hvor en forstyrrelse i et av hjernens signalstoffer (serotonin) spiller en veldig stor rolle.
Hva slags behandling hjelper mot OCD?
Det er fristende for en behandler å gi pasienten tradisjonell samtaleterapi. Ved nesten ingen tilstand er det heller mer feil og/eller virkningsløst.
I første omgang vil man prøve medisinering, dvs SSRI-preparater. Hos de som ikke får tilfredsstillende effekt gis det ofte et andregenerasjons antipsykotikum i tillegg. Dette i samråd med lege og/eller psykiater.
Deretter må man forsøke eksponeringsterapi med responsprevensjon (ERP) i kombinasjon med kognitiv terapi (CBT). Responsprevensjon er langt lettere å gjennomføre ved handlinger enn ved tanker. Man skal da utsette seg for det man er redd, og gradvis vil man få en mindre og mindre angstreaksjon. Mange finner det lettere å gjennomgå en ellers tøff behandling med litt drahjelp av medisiner.
Ingen av disse behandlingsmetodene er en garanti for at man blir frisk, men mange får god hjelp og noen blir friske. Problemet dukker opp for ca. 20-25 prosent som har vist seg å være resistente for å få effekt av tradisjonell OCD-behandling. Disse kan bli vurdert til å få annen behandling, f.eks Deep Brain Stimulation (DBS). Før var neste skritt capsulotomi som viste seg å være effektiv, men inngripende og irreversibelt. De begrensede studier som finnes viser at blant pasienter som ikke får effekt av medisiner og CBT, vil anslagsvis 50-75 prosent få god effekt av DBS. Altså er ingen behandlingsform en garanti for å bli frisk. Operativ behandling av OCD utføres ikke i Norge, men flere steder i Europa og USA.  

Eksterne lenker

Kontakt

TrygghetsNett                            e-post: post@trygghetsnett.no                            telefon: 95 98 57 77