Søk

Undersøkelser

Klinisk nevrologisk undersøkelse Selve diagnosen baseres først og fremst på den kliniske undersøkelsen, og ikke på røntgen, EEG eller blodprøver. Forutsetningen for å kunne stille en diagnose er derfor at de typiske tegnene på cerebral parese er utviklet. Som nevnt i oversiktsartikkelen tar det tid før dette skjer. Tiden det tar avhenger mye av hvilken type cerebral parese det dreier seg om, og hvor alvorlig hjerneskaden er. For eksempel er det lett å stille diagnosen hemiplegi før 6 måneders alder, fordi sideforskjellen er så markert. Derimot kan det gå over 1 år før det er mulig å si med sikkerhet at det foreligger en spastisk diplegi, og det kan gå flere år før det er tydelig at det dreier seg om en atetose. Som hovedregel er det lettest å stille diagnosen tidlig i første leveår ved de alvorligste formene, ved de letteste kan det kanskje gå 2 år før symptomene er så tydelige at diagnosen er sikker.

De tegnene legen ser etter ved undersøkelsen i spedbarnsalderen vil hovedsakelig være disse:

  • Forsinket utvikling, motorisk og på andre områder.
  • Forandringer i muskeltonus, i starten nedsatt muskelspenning, etter hvert  eventuelt utvikling av spastisitet og vekslende tonus.
  • Vedvarende umodne bevegelser, det vil si primitive reflekser ut over 6 måneders alder.
  • Refleksforandringer. Livlige reflekser er typisk ved spastisitet.

Ultralyd, CT eller MR. Ultralyd kan gjøres når fontanellen er åpen. Når den er svært liten eller lukket, må det gjøres CT eller MR for å få et bilde av hjernen. Som regel vil det være nødvendig å ta CT eller MR i tillegg til ultralyd. Om man velger CT eller MR avhenger av mange ting som vi ikke går nærmere inn på her. I praksis er den viktigste forskjellen mellom de to metodene at MR bildene viser flere detaljer av hjernens struktur og av en eventuell hjerneskade.
Det må understrekes at bildene kan vise hjerneskaden, men de forteller ikke noe om hjernens ressurser og derfor heller ikke om hvordan utviklingen vil bli.
EEG (elektroencefalografi) gjøres først og fremst ved mistanke om epilepsi. Som regel vil denne undersøkelsen bli gjort også uten at det har vært noen kramper, slik at man kan ha noe å sammenlikne med dersom det senere i livet skulle oppstå slike problemer.
Øyeundersøkelse med tanke på brytningsfeil, skjeling eller synshemning betinget av hjerneskaden skal alltid gjøres, og eventuelt gjentas flere ganger ved behov.
Hørselsundersøkelse hører også med. Selv om hørselen vanligvis er bra, er det ved cerebral parese en overhyppighet av hørselproblemer. Det er viktig å påvise disse så tidlig som mulig, slik at språkutviklingen ikke blir rammet unødig. Andre spesialundersøkelser kan være aktuelle dersom det er diagnostiske tvil.

Eksterne lenker

Kontakt

TrygghetsNett                            e-post: post@trygghetsnett.no                            telefon: 95 98 57 77