Søk

Utredning og diagnostisering

I Norge foretas utredning og diagnostikk ved mistanke om autisme oftest av barne- og ungdomspsykiatrien eller ved barnehabiliteringen. Oppgavefordelingen varierer noe fra fylke til fylke og enkelte steder deler de to instansene på disse oppgavene. Den norske lægeforening utga i 1996 en veileder i barne- og ungdomspsykiatri hvor det blant annet beskrives hva de oppfatter som nødvendig og tilstrekkelig. Praksis fra enhet til enhet kan variere, og det er derfor nyttig med en slik standard som referanse for å kunne ivareta oppgavene godt nok.

Utredning

Informasjon fra familie, helsepersonell og pedagogisk personell, samt observasjon og intervju av barnet er nødvendig grunnlagsmateriale. Den innsamlede informasjonen vurderes med henblikk på barnets atferd for å undersøke om den er aldersadekvat;

  • mestrer barnet ting andre barn på samme alder mestrer,
  • har barnet en språkutvikling som forventet av barn på dette alderstrinnet,
  • hvordan opptrer barnet i sosiale sammenhenger,
  • leker barnet med andre barn slik man forventer for alderen,
  • i tillegg vil det være av betydning å vurdere eventuelle somatiske lidelser samt å innhente beskrivelser av barnets emosjonelle utvikling.

Differensialdiagnostikk

Flere av atferdsformene og symptomene ved autisme kan til forveksling også ses ved andre lidelser. Det er av stor betydning at man finner fram til den diagnosen som best beskriver problemstillingene et barn har fordi implikasjoner for tilrettelegging og behandling ofte vil være ulik for ulike diagnoser. Enkelte av diagnosene kan også forekomme samtidig. Nedenfor presenteres noen av disse;

  • Reaktiv tilknytningsforstyrrelse i barndommen. Alvorlig omsorgssvikt
  • Kontaktforstyrrelser ved følelsesmessig forstyrrelse i barndommen.
  • Spesifikke forstyrrelser av tale og språk
  • Kontaktforstyrrelser ved hyperaktivitet
  • Schizofreni med tidlig debut
  • Psykisk utviklingshemning
  • Elektiv mutisme
  • Tvangslidelse

Flere somatiske og nevrologiske forstyrrelser har høyere forekomst hos mennesker med autisme enn i befolkningen for øvrig. Epilepsi og ulike problemer knyttet til fordøyelse, mage og tarm er eksempel på slike.

Tidlige tegn på autisme

Autisme kan oppdages allerede i spedbarnsalderen. Foreldre som har barn fra før kan merke seg at noe er annerledes kanskje allerede fra fødselen. Barnet kan;

  • vise atypiske reaksjoner på nærhet fra foreldrene,
  • være vanskelig å få til å spise ordentlig,
  • gråte mye og virke utilfreds,
  • reagere uvanlig på foreldrenes stemme eller virke likegyldig,
  • virke til å trives best i sitt eget selskap,
  • vise uvanlig sterke følelser ved forandring i rutiner og vise uvanlig sterk tilknytning til enkelte objekter,
  • orientere seg for ofte mot spesielle ting i omgivelsene (lys, spesielle objekter),
  • foreldre kan oppleve at det virker som barnet ser ”gjennom” dem eller barnet

Til tross for at mange foreldre tidlig har ant at noe må være annerledes med barnet slår mange seg til ro med velmente råd fra helsepersonell, og andre, om at ting vil gå godt bare man gir barnet tid. Symptomer hos barn kan av og til forsvinne uten videre oppmerksomhet eller behandling. Autisme antas være en livsvarig funksjonshemning og det er av stor betydning at utredning, diagnostisering og behandling blir igangsatt på et så tidlig tidspunkt som mulig.

Mer om autisme: www.autismeforeningen.no

Eksterne lenker

Kontakt

TrygghetsNett                            e-post: post@trygghetsnett.no                            telefon: 95 98 57 77