Søk

Du er her:

Viktig for deg

Det å ha omsorg for et familiemedlem som lider av en demenssykdom eller har hatt slag er en utfordrende og krevende oppgave både fysisk og psykisk. Det finnes forskjellige måter å håndtere situasjonen på. Her kommer noen ideer som har fungert for noen pårørende. Det er viktig å være åpen om sykdommen, forklare for venner og familie og ta imot hjelp så tidlig som mulig.

 

Pass på deg selv

For noen pårørende er familien til mye hjelp, men for noen kan det oppleves som en belastning. Dersom noen i familien tilbyr deg hjelp så er det viktig å ta imot den hjelpen. Da kan du kankje få delt din ebekymringer og belastninger med andre. 
Noen kan bli fortvilet over at familien ikke hjelper til, og blir kanskje kritiske fordi familien mangler forståelse for hva sykdommen egentlig dreier seg om og om hvordan hverdagen til en pårørende egentlig er. Da kan det være en god ide å samle familien og snakke om hvordan de kan hjelpe til i hverdagen, både til den det gjelder og til den som har den dagklige omsorgen. 

Den personlige og følelsesmessige belastningen det er å være den nærmeste pårørende

En person med demenssykdom eller en person som har hatt slag påvirker ikke bare den personen som får en sykdommen, men hele familien.
Den største byrden faller på den som bor sammen med personen, da spesielt ektefelle eller samboer eller barn.
Den personlige og følelsesmessige belastningen det innebærer med å gi omsorg til en person med en demenssykdom kan være enorm.
Det vil være nødvendig å planlegge hvordan du skal forholde deg til sykdommens utvikling.
Det er viktig å skaffe seg kunnskap om sykdommen, via enten pårørende skole eller annen litteratur. Snakke med fagpersoner. Være åpen om sykdommen til familie og venner.
Dersom du kan mer, og du forstår dine egne følelser, vil det muligens bli lettere å takle personen med demens og evt. endre t adferd etter et hjerneslag.
Noen av følelsene du kan oppleve er sorg, sinne ,forlegenhet, ensomhet og flere andre.

Sorg

Sorgfølelse er naturlig for et menneske som opplever tap av noe. Når et familiemedlem eller venn blir dement eller forandret etter et hjerneslag,  kan det føles som om at du har mistet en livsledsager, en venn eller en far eller mor. Du vil ofte sørge over at den som har blitt syk har endret seg, og når du har vent deg til en situasjon, så kan personen med endre seg igjen.
Det vil være veldig sårt når personen med en demens kanskje ikke kjenner deg igjen i perioder.
Det å treffe andre som er i samme situasjon vil kanskje være med på å gjøre hverdagen noe enklere. 

Forlegenhet

Om personer med kognitiv svikt  oppfører seg upassende på offentlige steder kan du bli ille berørt over situasjonen. Det er helt normalt, og den følelsen er greit å kjenne på. Det vil hjelpe om du deler dine følelser med andre pårørende som har opplevd lignende situasjoner. Det er godt å være åpen om sykdommen, forklare for familie og venner og naboer om sykdommen slik at de bedre kan forstå oppførselen til personen med en kognitiv svikt.

Ensomhet

Mange pårørende, spesielt ektefeller, trekker seg tilbake fra det sosiale liv og begrenser seg til å være mest hjemme sammen med personen med demens eller person med hjerneslag. Det kan være ensomt å være ektefelle eller nær pårørende. Du mister fellesskapet med den syke, og orker ikke pleie sosialt samvær med andre fordi det krever så mye å ivareta spersonen du har omsorg for. 
Ensomhet gjør det vanskeligere å takle de problemene som oppstår, og det vil kunne være en stor hjelp å holde kontakten med venner og evt. beholde en hobby.

Del dine problemer med andre

Du er nødvendig at du deler dine erfaringer og følelser med andre. Hvis du holder dem for deg selv, kan det bli vanskelig for deg å ta deg av personen med store omsorgsbehov og kognitiv svikt.
Det vil være lettere å orke din omsorgsoppgave når du innser at det du opplever er en naturlig reaksjon i den situasjonen du befinner deg i.
Ta imot hjelp når den tilbyes, selv om du føler at du belaster den andre. Prøv å tenke fremover, og sørg for å ha en hjelpende hånd i en nødssituasjon.

Gi litt tid til deg selv

Det er viktig at du gir deg selv litt tid. Tillat deg selv å tilbringe litt tid med andre, nyt den interessen du liker best og sørg for at du har litt tid til dette.
Har du behov for en lengre pause, forsøk å få tak i noen som kan være hjemme mens du er borte eller søk avlasting i institusjon. Røde Kors har mange steder besøktjeneste, eller du kan ta kontakt med din kommune som kan hjelpe og veilede deg med disse spørsmålene.

Kjenn dine grenser

Hvor mye kan du klare før det blir for mye?
De fleste mennesker innser sjeldent hvor mye de kan klare før de når et punkt hvor omsorgsoppgavene blir for krevende. Om du opplever at din situasjon overstiger dine krefter, må du gjøre noe for å få hjelp slik at en krise kan unngåes
.

Ikke bebreid deg selv

Du skal ikke bebreide deg selv eller personen med kognitiv svikt for de problemene som oppstår. Husk alltid på at det skyldes sykdommen.
Om du føler at kontakten med venner og familie forsvinner så ikke bebreid dem eller deg selv. Prøv å finne årsaken til dette og diskuter det med dem.
Tenk på at kontakten med andre er en verdifull støtte for deg.

Søk kunnskap

Det hjelper å søke om råd i din rolle som pårørende og kunnskap om de forandringer som skjer i sykdomsutviklingen. Da er det også lettere for deg å forklare  andrehva sykdommen medfører av endringer.

Husk at du er en viktig person

Du er en viktig person i deg selv, og du er en viktig person i den sykes liv. Uten deg ville personen med demens eller hjerneslag vært dårlig stilt. Dette er enda en grunn til at du må og skal passe på deg selv.

Hjelp til omsorgsgiver

Det vil kanskje være en uvant situasjon for deg å skulle ta imot hjelp.
Som regel vil familie, venner og naboer gjerne hjelpe deg  på en eller annen måte. Men de vet ikke alltid hvordan de skal få gitt deg den hjelpen du trenger.
Noen ord og forslag fra deg med litt veiledning vil kunne gi dem mulighet for å kunne gi den hjelpen du trenger.
Det vil kunne bety at vedkommende føler at de er til nytte og du får litt avlastning.

Kontakt

TrygghetsNett                            e-post: post@trygghetsnett.no                            telefon: 95 98 57 77